|
|
|
Vi tilbyr foredrag om hvordan du på en praktisk og enklere måte kan forstå, samhandle og forhandle med mennesker fra andre kulturer.
Er du bevisst din kulturelle påvirkning?
Påvirkningen, "programmeringen", som formet din identitet, begynte i familien din, fortsatte i nabolaget, på skolen, blant venner, på arbeidet og i samfunnet rundt deg.
Påvirkningen skjedde ubevisst, og du fikk en tenke- og væremåte som menneskene generelt rundt deg hadde. Dette skjedde så "naturlig" at du ikke var klar over at det fantes andre måter å oppføre seg på.
Etterhvert som du voks opp og fikk møte mennesker fra andre kulturer, har du oppdaget at der er andre måter å tenke- og oppføre seg på.
Og det er nettopp denne kunnskapen om hvordan andre tenker og oppfører seg, det er viktig å kjenne til.
I et foredrag om kulturforskjeller, kan du få praktisk kunnskap om hvordan man generelt oppfører og tenker utfra et nasjonalt perspektiv i opptil 70 kulturer, om hvordan du kan bygge gode relasjoner, forhandle og samhandle innen bl.a. målgruppene internasjonal forretningskultur og flerkulturelle arbeidsplasser; og til nytte for deg som omgås mennesker fra andre kulturer i en eller annen sammenheng.
Normenns ærlighet kan føre til "tap av ansikt"
Direktør Richard Lewis i Richard Lewis Communications i Winchester England forteller at nordmenn er godt likt, er kjent for å være ærlige, men at de kan ha mye å tjene på å være mindre direkte i sin måte å kommunisere på, spesielt med mennesker fra land i Østen.
Imidlertid kan ærlighet være et farlig konsept, bl.a. i Japan, pga man kan fornærme den andre personen, slik at den andre taper ansikt.
Sier man f.eks. til en japaner: "Mr Tanaka, jeg liker ikke denne ideen", vil det oppleves forferdelig for en japaner. Man bør heller si: "Mr Tanaka jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig med deg i denne saken".
Engelskmenn er mer vant til å snakke et kodet språk enn nordmenn. De sier ikke: "Det der er en dum ide", de sier heller: "Interesting", som egentlig betyr at det der bør du glemme.
Å tape ansikt er noe av det mest negative man kan påføre mennesker i de fleste kulturer, med unntak av Vesten.
Mangel på kunnskap om kulturforskjeller kan bli kostbart
Professor Geert Hofstede, som har drevet vitenskapelig forskning på kulturforskjeller, og som står bak 5-dimensjons-modellen, forteller om hvilke store økonomiske konsekvenser det kan medføre hvis selskaper fra ulike land skal samarbeide og ikke har satt seg inni hverandres ulike måter og tenke og oppføre seg på.
For noen år siden inngikk et vesteuropeisk flyselskap en strategisk allianse med et søreuropeisk flyselskap. Da presidenten i det vesteuropeiske flyselskapet ble intervjuet om han ikke var redd for de kulturelle problemene, benektet han det pga søreuropeerne likte de vesteuropeiske fotballspillere, og de vesteuropeerne likte de søreuropeiske restauranter.
Det gikk galt. Det vesteuropeiske flyselskapet måtte betale en enorm erstatning til det søreuropeiske flyselskapet, og det er første gang i historien at det søreuropeiske flyselskapet gikk med profitt, mens det vestueropeiske flyselskap fikk et enda større underskudd.
Dette er prisen det kan koste om man ikke har kunnskap om kulturforskjellene.
Den kulturelle forståelsen er viktig i alle ledd i en bedrift, men spesielt blant ledelsen som foretar de internasjonale stratregiske økonomiske avgjørelsene.
"Organisationer och kulturer", Geert & Gert Jan Hofstede, 2005.
"Kulturer og organisasjoner" 1993 Geert Hofstede
Hvordan opptre overfor japanere
Konsernsjef Rolf Domstein i Domstein ASA har i over 25 år hatt forretnings-forbindelser med Japan innen hans sektor fiskeri.
Domstein forteller at det er viktig å ha de samme holdninger og verdier som japanerne, at man ikke må gå for fort frem, at man tar seg tid til å bli godt kjent, at man må være innstilt på å gi og ta i forretningsforholdet, og å tenke lang tid fremover.
Domstein har selv fått sett det beslutningsgrunnlag japanerne benyttet før de valgte ham og familiebedriften Domstein ASA i Måløy som sin forretningsforbindelse, og det var en nærmest stor bok med detaljerte opplysninger om hans private og offentlige liv.
Ulike måter å samtale på i ulike kulturer
Professor Øyvind Dahl forteller om misforståelser og unødige irritasjoner som kan oppstå, om man ikke har forståelse for at mennesker fra ulike kulturer har ulike måter å samtale på.
Nordmenn er opptatt av å gå rett på sak og å unngå "utenomsnakk", mens de fleste innvandrere kommer fra kulturer der man samtaler i sirkler, dvs man snakker "rundt grøten", og nærmer seg saken på en forsiktig måte, og som kan ta tid.
I Vesten kommuniserer man ofte lineært og rett på sak, hvis A så B så C, og man argumenterer i logisk rekkefølge. I en annen kultur snakker man sirkulært, rundt grøten, ala bilde av en Patango, en rovfugl som kretser på himmelen, nærmer seg byttet i en sirklende bevegelse og slår plutselig til byttet, og så opp igjen og gjentar det samme.
Slik er også "den gode samtale" i de fleste innvandrerkulturer, man kretser rundt grøten, nærmer seg selve temaet, toucher temaet og går så bort igjen. Poenget med å være slik er at man ikke skal støte den andre, og å bevare det gode forholdet mellom avsender og mottaker.
Jeg tok meg mange ganger i at jeg irriterte meg fordi de snakket rundt og rundt og aldri kom til saken, men skjønte etterhvert at det var slik de uttrykte seg, sier Øyvind Dahl.
Øyvind Dahl er oppvokst på Madagasker og flyttet til Norge som barn.
|
|
